Sølensjøen (688 m o h) ligger i Rendalen Kommune i Hedmark fylke, ca 30 km øst for Øvre Rendal. Overflatearealet er ca 21 km2. Når en kommer over fjellet fra Øvre Rendal og mot Sølensjøen, den langstrakte sjøen som ligger ved foten av det karakteristiske fjellmassivet Sølen, og endelig fremme ved Fiskevollen, er det som å komme til et stort fiskvær. Gamle dolsvidde naust og buer står på rekke og langs vannkanten, men også mer moderne hytter med solcellepanel viser at tidene har forandret seg fra den gang de sagnomsuste Sølensjøkongene drev sitt fiske her.
I 1913 ble det gjort et gravfunn ved Sølensjøen. Det viste seg å bestå av en fullstendig veidemannsutrustning og en garnfløtt som ble datert til det 10. år hundre. Dette viser at det alt for 1000 år siden ble drevet fiske her. Fiskerettighetene i Sølensjøen tilhører Øvre Rendal hovedbygd. Opprinnelig var det 8 gårder som hadde fiskerett. Den økende brukdelingen på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet førte til stadig flere brudd på fiskereglene. I 1869 ble det derfor tinglyst en ny kontrakt for røyefisket, der de samme gårdene fikk 20 hellotter på deling. Størrelsen på gårdene avgjorte antall lotter hver gård fikk tildelt.
Opprinnelig var fisket i Sølensjøen inndelt i to hovedsesonger, sommer og høst. For alt fisket var det lottsystemet som dannet basis for organisering og utøvelse, men det var stor forskjell mellom de to sesongene. Under høstfisket etter røye var deltakerne organiser i fire fast etablerte lag der hvert lag besto av fem personer. Avkastingen av fisket ble delt likt mellom alle på laget. Gyteområdet sør i sjøen er inndelt i fire hovedgrunner som hver inneholder flere ører. Hvert lag disponerte hver sin hovedgrunne. Hovedgrunnene gikk på omgang fra år til år. Organiseringen av røyefisket forandret seg ikke fra røyekontakten ble vedtatt i 1869 og fram til fisket opphørte på slutten av 1980-tallet. Røyefisket om høsten startet så fort røya begynte å trekke inn på gytegrunnene, det vil si mellom den 15. og 20. september, og varte en tre ukers tid. Fisket var et kombinert garn- og notfiske.
Det tradisjonelle sommerfisket pleide å starte ved sankthanstider, og hadde en varighet på tre uker. Fisket kom dermed mellom våronn og slåttonn, som var en relativt rolig tid med hensyn til gårdsarbeidet. Dette fisket har ikke vært underlagt noen skriftlig overenskomst sli som høstfisket, men var tidligere drevet etter gammel sedvanerett og var opprinnelig et rent notfiske.
Dagens fiske i Sølensjøen er ikke lenger inndelt i det tradisjonelle sommer- og høstfisket. Fiske drives nå jevnere over det meste av sommeren og utover høsten. Etableringen av et livskraftig sikbestand har gitt opphav til et utbytterikt sikfiske. Selv om avkastningen av sik har vært langt større enn røye, så var røyefisket lenge det økonomiske viktigste fisket.
Fisket:
I 1872 satte Rendølene opp den såkalte Røyekontrakten, hvor retningslinjer for fisket ble satt. Sjøen var da et rent røyevann.
Det var opprinelig 20 gårder i Øvre Rendalen som ble tildelt lotter i sjøen, og disse fisket på fire hovedgrunner på høsten. Disse grunnene er:
I kontrakten står hvor mange garn, maskestørrelser, dybder på garnene og notbulker hver man skulle ha med seg.
Men i 1902 slapp noen Elvålsinger sik i Veslesølensjøen, hvor de hadde sine rettigheter. Og denne siken brette seg ned til Sølensjøen og tok makta over sjøen og fortrengte bort røya!
I dag er det siken som råder i sommerfisket, mens på høsten
er det røya som går inn på grunnene for å gyte i store mengder. Fisket i dag
deles i sommerfiske og høstfisket.
Sommerfisket:
Dette fisket utøves i dag ifra fiskevollen med bruk av bunn- og flytegarn og not. Det blir fisket sik som blir levert til Elgå mottaket. Mye av fisken blir også solgt til turister som besøker Fiskevollen, enten som fersk eller røkt sik. Det blir også levert en del fisk til Mefurua.
Høstfisket:
Etter røya som begynner 15.sep. som blir utført på de fire hovedgrunnene med fem mann i hvert lag (to båtlag som fisker på sjøen, og en bumann). Fisket blir utøvet med bunngarn på oppmerkede grunner. Røya blir lagt i bøtter som blir rakrøye. Fiskerne så lenge røya går.
Høstfisket etter sik i nordenden:
Dette fisket foregår i slutten av oktober, og i begynnelsen av november. Da siken går opp i sølna for å gyte. Dette er et eventyrlig fiske i barske og kalde omgivelser. Med stivspekte garn så fort man får de opp i båten. Og naglesprett i alle fingrene. I de senere år er det tatt opp ca. 10 – 15 tonn med fisk i løpet av året.
Fakta om nota:
Den består av flyte terner og søkke terner, med vev i mellom. Maskestørrelse er ca. 30mm. I midten er kalven som består av svart vev. Der samles fisken under inndragningen.
Mål:
- Dybde 6 ½ alen dvs. 4,1m
- Notlengde 12 bulker à 5,65 alen dvs. 67m
- Tauverk utrenningstau er 60 favner dvs. 113m. Og innreningstau er 80 favner dvs. 150,5m.
Her viser Per Wardenær fram sin nye røyke og med dagens fangst.....
